https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Unfolded-Landscape-1-film.m4v<\/a><\/video><\/div>\n <\/p>\n
Text by Janike Kampevold Larsen about Unfolded Landscape #1 and #2, in Norwegian:<\/p>\n
En gangvei i B\u00e6rum f\u00f8lger Gamle Drammensvei p\u00e5 oversiden av E18. Hvis man g\u00e5r fra Sandvika mot Oslo, har man H\u00f8vikodden, den lille \u00f8yen kalt Danmark og hundrevis av b\u00e5ter til h\u00f8yre for seg og en betongvegg til venstre for seg. Et kulturlandskap p\u00e5 den ene siden og et stykke industriell infrastruktur p\u00e5 den andre. F\u00e5 vil v\u00e6re i tvil om hvilket landskap de foretrekker. Men de er begge landskap. Den vakre sj\u00f8- og parkutsikten er et klassisk landskap for oss, betongen er noe vi tenker p\u00e5 som kjedelig, stygg, kald \u2013 fremmedgj\u00f8rende til og med. Ikke desto mindre ferdes de fleste av oss daglig i slike landskap. Ja, i hverdagen er det av og til bare slike landskap vi ser \u2013 gangveier, kj\u00f8rebaner, asfalt betong og st\u00e5lrekkverk \u2013 samt stadige glimt av de \u201dvirkelige\u201d landskapene fra disse.<\/p>\n
I akkurat denne betongveggen er det st\u00f8pt inn sirkelrunde forsenkninger, og i noen av disse har Vigdis Storsveen og Lise Wulff felt inn ord. I en rekke av dem er der installert speil. Ordene utgj\u00f8r et dikt av Tor Ulven, en poet og forfatter som ofte beskriver v\u00e5re hverdagslandskap: asfalt med s\u00f8lepytter, deler av landskapet p\u00e5 \u00c5rvoll der han bodde, sm\u00e5 skogholt langs veien og mellom husene, hager og ikke minst utsikter fra vinduer, T-baner og biler.<\/p>\n
Tor Ulven var en forfatter som var ekstremt opptatt av hvordan vi ser. N\u00e5r han beskriver v\u00e5r fysiske virkelighet, gj\u00f8r han det p\u00e5 en m\u00e5te som understreker d\u00e9t at noen ser. Hvert enkelt blikk er spesielt; Hver og en av oss ser annerledes og basert p\u00e5 v\u00e5r personlige historie, ideologi, psykologi, kunnskap og en assosiasjonsverden som alle bidrar til \u00e5 forme blikket v\u00e5rt. Men han er ogs\u00e5 opptatt av den som ser, og av at den som ser er tilstede p\u00e5 et bestemt sted og observerer verden p\u00e5 sin m\u00e5te. Den personen som ser i verden, vil tenke, assosiere og dermed skape et betydningsfelt av det som betraktes, det v\u00e6re seg et vakkert landskap, en gangvei, eller betongmuren ved siden av den.<\/p>\n
Samtidig vil han sv\u00e6rt ofte skape en forestilling om at tingene vi ser, er der ogs\u00e5 n\u00e5r vi ikke er der og ser dem. N\u00e5r vi virkelig blir klar over at vi ser og leser verden, er ikke veien lang til \u00e5 tenke at det vi ser skal ligge der ogs\u00e5 etter at vi har sluttet \u00e5 se, n\u00e5r vi har beveget oss bort \u2013 eller g\u00e5tt forbi som tilfellet er med en gangvei.<\/p>\n
Diktet g\u00e5r slik:<\/p>\n
<\/p>\n
I den skumre timen<\/p>\n
av klarsynt<\/p>\n
forarming:<\/p>\n
<\/p>\n
til slutt<\/p>\n
st\u00e5r (du) ikke<\/p>\n
og ser (deg)<\/p>\n
i speilet,<\/p>\n
(du)<\/p>\n
er speilet<\/p>\n
som speiler (ditt eget)<\/p>\n
<\/p>\n
frav\u00e6r.<\/p>\n
<\/p>\n
Diktet er ikke av Ulvens letteste, og det kan leses p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det kan for eksempel leses slik: I skumringen blir klarsynet d\u00e5rligere, da vises ikke verden like godt som i lyset; den forarmes, blir svakere og lar seg ikke tyde. Til slutt, n\u00e5r det er blitt m\u00f8rkt, finnes det ikke lenger noen vekselvirkning mellom blikket som ser og verden som sees p\u00e5. Diktet henvender seg til et du som ser seg selv i et speil. I m\u00f8rket vil det imidlertid ikke lenger se verken speilet eller sitt eget speilbilde. Men speilet ser heller ikke du\u2019et. De ser det samme da: et m\u00f8rke, et frav\u00e6r. De er blitt det samme i dette m\u00f8rket Vi kan kanskje si det samme om \u00e5 g\u00e5 og se i et landskap. N\u00e5r ingenting kan tydes mer, n\u00e5r vi ikke lenger kan spore v\u00e5rt eget blikk, er det ikke m\u00f8rket vi ser, men frav\u00e6ret av verden. Og samtidig: da er vi virkelig en del av landskapet, ettersom vi ikke kan skjelne forskjellen p\u00e5 det og oss selv. En god tanke for en vinterkveld?<\/p>\n
De mange speilsirklene langs dette strekket av Gamle Drammensvei speiler, s\u00e5 lenge det er lyst, himmelen, deler av landskapet p\u00e5 den andre siden av gangveien, og i tiendedels sekunder den som g\u00e5r forbi og kanskje rekker \u00e5 f\u00e5 et glimt av seg selv i ett av dem. I m\u00f8rket speiler de ingenting og dermed frav\u00e6ret av oss som seende og lesende.<\/p>\n
Gangveien er en passasje \u2013 et sted vi ofte tenker vi bare skal komme oss forbi slik at vi n\u00e5r frem til det virkelige stedet; til bussen, til butikken, eller til den kule r\u00f8de broen like bortenfor, og over den til den vakre gr\u00f8nne odden som broen leder til. Der ute har de to kunstnerne satt opp en portal som rammer inn en utsikt som vil variere i forhold til hvor man st\u00e5r, en mer klassisk utsikt. Men gangveien, og diktet som kan leses der, bidrar til \u00e5 gj\u00f8re passasjen mer interessant og til \u00e5 gj\u00f8r betonglandskapet til en del av den virkeligheten vi regner som levende og interessant. N\u00e5r man f\u00f8rst har sett og lest ordene p\u00e5 betongen, trer ogs\u00e5 resten av veggen frem som del av landskapet. Kanskje den ogs\u00e5 kan leses, som en type materialitet som speiler n\u00e6rv\u00e6r n\u00e5r den sees p\u00e5, og frav\u00e6r n\u00e5r den ikke kan sees en m\u00f8rk vinterkveld. Dersom den gr\u00f8nne odden p\u00e5 andre siden av broen er m\u00e5let, vil man, n\u00e5r man er kommet fram, tenke p\u00e5 seg selv som en som ser og leser virkeligheten, fordi man har blitt klar over seg selv som seende p\u00e5 veien dit.<\/p>\n
Janike Kampevold Larsen har en doktorgrad p\u00e5 Ulvens forfatterskap og jobber n\u00e5 som landskapsteoretiker p\u00e5 Arkitektur og designh\u00f8gskolen i Oslo.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
By invitation from the municipality of B\u00e6rum, and in collaboration with Norwegian artist Vigdis Storsveen, a series of five\u00a0site specific outdoor installation are about to be realized.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1503,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"gallery","meta":{"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[],"class_list":["post-1502","post","type-post","status-publish","format-gallery","has-post-thumbnail","hentry","category-works","post_format-post-format-gallery"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1502","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1502"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1502\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1664,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1502\/revisions\/1664"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1503"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1502"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1502"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lisewulff.com\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1502"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}